leser du?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

sier hun til mannen.

Igjen og igjen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Minsten på 4 og jeg har tilbragt mesteparten av helga blant sykehuspersonell.

Og jeg undrer, også nå i etterkant.. Hva er foresattes ansvar når ungen er innlagt?

Opplevde gang på gang personell som var langt fra oppdaterte på forhistorien. Særlig innad, mellom avdelingene. Er det virkelig vårt ansvar som foresatte å også informere om alle vurderinger om videre tiltak/behandling sykehuspersonell forteller oss under undersøkelse av ungen på èn avdeling videre til den neste? Skal ikke slikt journalføres og følge ungen?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er svært vanskelig å hjelpe noen som ikke vil ha hjelp. Og viktig å huske på at din venn/venninne har ansvar for seg selv.

http://www.shdir.no/psykiskhelse/hvordan_hjelpe_en_som_ikke_vil_ha_hjelp__253194

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Venninna var akkurat blitt dumpa. Gutten kjempefin. Selvfølgelig. Kjærlighetsorgen stor. Han elsket henne. Det sto skrevet i sms’ene. Nå var det slutt. Han kunne jo ikke være sammen med en venn.  

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Inntak av medisiner uten å lese det informative pakningsvedlegget? Ekstremsport. 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Fra pasienthandboka.no: Behandlingen har som mål å opprette bedre sosial fungering og tilpasning. I tillegg forsøker man å redusere akutt oppståtte symtomer som f.eks psykoser.

I behandlingsammenheng deles personlighetsforstyrrelser inn i to grupper: Milde og alvorlige.

De milde omfatter unnvikende-, tvangspreget- og avhengig personlighetsforstyrrelse. Resten regnes blant de alvorlige.

Ved alvorlige personlighetsforstyrrelser kan det bli nødvendig med innleggelser og medisinsk behandling ved krise, i tillegg til langtids psykoterapi. Støttesamtaler hos allmenpraktiker kan også være aktuelt.

Fra lommelegen.no: Personlighetstrekk er i utgangspunktet stabile etter at en person har nådd voksen alder. Dette gjør at menneskets personlige trekk kun i liten grad vil forandre seg uten behandling, selv om visse trekk, som f.eks impulsivitet, kan svekkes med alderen.

Mennesker med personlighetsforstyrrelser har større tendens til å utvikle depresjon og angst, spiseforstyrrelser og rusmisbruk. Videre er det en viss overvekt av kriminalitet og selvmordsforsøk. Hyppigeten av slike komplikasjoner til lidelsen vil avhenge av hvilken personlighetsforstyrrelse personen har, og om vedkommende får behandling eller ikke. Behandlingsresultatene er varierende, men gir bedre prognose enn det som finnes hos dem som ikke får behandling.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

har flere psykologiske særtrekk inkludert forstyrret selvbilde, evne til å opprettholde normale forhold til andre mennesker, følelseskontroll, problemer med å tolke seg selv, andre og omgivelsene, og problemer med impulskontroll. 

Personens atferd er lite fleksibel. Eller ikke hensiktsmessig i mange ulike situasjoner, dette mønsteret går igjen over lang tid og i mange situasjoner. Totalt sett kan dette skape en personlighet som er annerledes enn andres, som kommer i konflikt med andre og med samfunnet.

Personlighetsforstyrrelser oppfattes som kroniske, psykologiske lidelser som kan påvirke personens liv alvorlig. Jobbsituasjon, familieliv, sosialt liv og kjærlighetsliv kan påvirkes negativt av en personlighetsforstyrrelse.

Det er grader av lidelsene, noen har kun enkelte, spesielle personlighetstrekk og kan leve et ganske normalt liv. I stressede situasjoner, eller ved sterkt psykologisk trykk(fra jobb, familie, partner), kan trekkene bli tydeligere og påvirke personens mestringsmekanismer.

Mange med personlighetsforstyrrelse fungerer normalt til daglig men reagerer unormalt, intenst eller problematisk for omgivelsene i konfliktsituasjoner/stressede situasjoner.

Mange kan ha dårlig innsikt i sin egen atferd og personlighet. Forstyrrelsen må ikke nødvendigvis behandles, dette må avhenge av hvordan karaktertrekkene påvirker omgivelsene.

Personen kan ofte være mindre plaget av lidelsen enn personens omgangskrets/omgivelser, dette fordi sider ved personen som oppfattes vanskelige kun oppfattes som normale og uproblematiske av personen selv.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Personen har lett for å bli fornærmet, og ydmyket.

Har vanskelig for å glemme krenkelser og tilgi. Bærer nag i lang tid. Tendens til å være selvopptatt, vil tolke ting som skjer som at hendelsen er myntet på en selv. Tendens til å overfortolke, til å tro det ligger fiendtlige intensjoner og meninger bak tilsynelatende nøytrale hendelser. Mistenker ofte partneren for å være utro.

Fra lommelegen.no: Paranoide stoler ikke på andre og er mistenksomme på at andres motiver er negative og ondskapsfulle. Tror andre utnytter, skader eller sviker dem, er svært opptatt av hvem man kan stole på og hvem som ikke er verd deres tillit. Av den grunn kan de ha problemer med å betro seg til andre av frykt for at informasjonen skal brukes mot dem. Det er vanskelig å få tilgivelse fra en paranoid, personen kan være langsint og legge andre for hat over lang tid. De reagerer kraftig når de tror de blir kritisert og reagerer ofte raskt tilbake med sinne eller angrep. Ofte leser de mer inn i utsagn og antydninger enn hva som er reelt. Mistenker gjerne partneren for å være utro.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Også kalt borderline. Kjennetegnes av ustabile forhold til andre mennesker, både i jobbsammenheng og på det personlige plan. Følelsene for andre kan variere sterkt, gå fra den ene ytterligheten til den andre i løpet av kort tid vekslende mellom idealisering av en person til fullstendig nedvurdering.

Slike personer kan oppfattes som overfladiske, i tillegg kan de være svært engstelige for å bli forlatt, ha betydelige problemer med impulskontroll, være uforutsigbare, seksuelt ukritiske, sterk selvforakt. 

Humørsvingninger er et annet kjennetegn. Noen har paranoide trekk, spesiellt i stressede situasjoner. Noen av disse kan i ekstreme tilfeller skade seg selv, true med og forsøke selvmord. Mange har en kronisk tomhetsfølelse.

Betegnes ofte som stabile i sin ustabilitet.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende