Til tross for at far og jeg har en svært detaljert samværsavtale å forholde oss til i form av rettsforliket vi inngikk for 1,5år siden, kjører han sitt eget løp. Den gang vi undertegnet, var jeg naiv, trodde det var en gjensidig avtale jeg skrev under på, at vi BEGGE forpliktet oss til å legge forholdene til rette for gjennomføringen av det avtalte samværet. Jeg trodde også at vi BEGGE forpliktet oss -og hadde muligheten til, å gi den andre beskjed når samværet ikke kunne gjennomføres som avtalt.
Det ER slik, i teorien.