Vi lå tett. Nesten panne mot panne. Han hadde lagt armen rundt halsen min i løpet av natta. Nå løp fingrene gjennom håret bak i nakken mens han nyvåknet hvisket med smil i stemmen.
‘Ikke nå lenger,’ hvisket jeg tilbake.
Han trakk armen til seg. Snudde seg sakte bort. Prøvende strakk han ut kroppen.
‘Det var vondt igår,’ fortsatte han hviskende, ‘men nå, nå er det ikke det lenger.’ 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende