Gutten på snart tre år har ikke lenger behov for å ta seg en lur på dagen. Siden i sommer, og utover seinhøsten, ble det oftere og oftere dager uten lur. En naturlig følge var tidligere kveldsstell og leggetid, noe jeg gjentatte ganger har informert far om.
Far nekter å følge opp denne daglige rutinen og levere gutten hjem tidligere etter hverdagssamværet. Istedenfor har han fokuset på MAKT og hvordan han mener jeg bruker den.
Han kverulerer, vil diskutere dette, ha bevis og forklaringer, spør om det er JEG som har tatt denne avgjørelsen om at gutten ikke lenger skal sove på dagen og om det i såfall er helt bevisst fra min side. At jeg forteller det er en helt naturlig utvikling hos barn og "etter boka", bryr han seg ikke om.
Far gir meg bare beskjed om at det er den gamle, avtalte leveringstiden vi skal forholde oss til, noe annet er uaktuellt.
Han tviholder på "sin" tid med barnet, skal selv avgjøre om barnet er trøtt, leverer det heller hjem utslitt og sovende i bilsetet lenge etter vanlig leggetid.
Jeg koker, er frustrert og forbannet, synes det er ille at gutten har en far som er så uvillig til å følge opp hans endrede behov og daglige rutine.