Har det virkelig ikke kommet lengre enda? Da min far forulykket på ferie for mange år siden havnet han på sykehus i Hamburg. Først 2 uker på ett sykehus der han ble feilbehandlet, deretter overført til et fantastisk sykehus der rutiner etc var veldig betryggende. Han var på en intensiv-avdeling, situasjonen var helt grusom, men det merktes at han var i trygge hender. Nettopp pga renslighet – trygge rutiner, slik at alle på vakt visste alt vi trengte å vite. Da han etter 4 uker der ble overført til St.Olavs sykehus fikk vi sjokk da han også kom til intensiv-avdeling der, men han ble stuet borti en krok – ingen visste noe når vi kom, vi fikk gå inn uten hygienetiltak som sko-beskyttere, frakker, munnbind og hette + desinfisering av hender som vi gjorde hver gang i Hamburg. Da vi kom inn siste gangen etter å ha spurt om hvordan det var og om vi kunne gå inn så fikk vi høre på vakta at hun ikke hadde rukket seg inn enda, bare gå inn. Han døde like etter da vi gjorde anskrik. Han hadde kanskje ikke overlevd uansett, men vi var i sjokk over elendige rutiner, og orket dessverre aldri å klage det inn i ettertid. Her var det ingen som tok høytlesing ved hver seng i journalen når det var vaktskifte eller hadde rutiner annet enn legevisitt slik det virket for oss de 2 ukene han var der før han døde. Det sitter mye bitterhet igjen selvom det har gått mange år. At det fortsatt kan være like ille liker jeg ikke å tenke på.

Nei – vi nordmenn er ikke akkurat de flinkeste på alt nei.

Håper det går bra med minsten nå.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Vet ikke helt hva jeg skal si, skjønner godt dere var i sjokk.

Sykehusoppholdet var en førstegangserfaring. Lite betryggende.

Og når det gjenfortalte heller ikke blir tatt seriøst, til tross for innrømmelse av veldig overfladisk lesing.. vel..

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Dette har jeg mye erfaring med serru.

Du må be om å få med deg “Epikrisen” når du forlater en avdeling og så gi den til neste avdeling. Be også om å få en kopi (det har du krav på)

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Har lest litt rundt om epikrise.

Iflg en kartlegging foretatt i 2003 har ingen medisinsk virksomhet ved norske sykehus rutinemessig epikrisen ferdig når pasienten skrives ut. Det er en utstrakt praksis med ‘midlertidige’ epikriser, særlig ved overflytting til andre institusjoner. En relativ høy andel av sykehusene gir rutinemessig pasienten den midlertidige epikrisen utskrivelsesdagen. Samme undersøkelse angir at samtlige sykehus tar kontakt med hjemkommunens helse-og sosialavdeling før hjemsendelse av pasienter med behov for pleie, men relativt mange sykehus tar ikke kontakt med spesialist eller fastlege ved behov for medisinsk oppfølging.

Andre undersøkelser viser at den største mangelen ved epikriser nettopp er at de i altfor liten grad angir behovene for oppfølging.

Under tilsyn ved et større sykehus i 2002 ble det observert:

-avdeling manglet system som sikrer at fastlege/primærhelsetjeneste får rask tilgang på informasjon fra sykehusoppholdet

-bruk av foreløpig epikrise(utskrivningsblanket t) er sporadisk og personavhengig

-den elektroniske epikrisen utformes på utskrivningsdagen, men det er kontorpersonalets arbeidsmengde som avgjør hvor fort epikrisen sendes ut(reell epikrisetid)

-legene er ikke kjent med hvor lang den reelle epikrisetiden til enhver tid er

-verifikasjoner viser at epikrisetiden ofte overskrider 7 dager

Det nasjonale målet om epikrisetid legger opp til aksept for at det kan gå inntil 7 dager før fastlegen, og deretter pasienten, får tilgang til skriftlig informasjon om behandling og oppfølging etter sykehusopphold.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Ja, du kan begynne å lure, om det er et helhetlig helsevesen vi har…Men jeg har også opplevd det samme som Røtidalen at en må selv sørge for å få med epikrisen…

Fint at det er bra med barnet!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende