Faren til eldstebarnet forlanger min forståelse og respekt for sitt valg om å prioritere jobb framfor litt mer samvær, som barnet ønsker. Jeg skal også først og fremst tenke på -og ta hensyn til, hans store behov for egenferie og avslapning på den andre siden av jorda et par ganger i året.
Minst 6 uker egenferie med madammen i året trenger han visst nå, og da må jeg jo forstå at det ikke mer ferietid igjen til å tilbringe med barnet i skolens sommerferie -da kan jo ikke HAN ta ut noe ferie. Han driver tross alt eget firma, det er mye jobb og han må ta hensyn til at partneren skal ha sommerferie med sitt barn.
Barnets ønsker og meninger skal jeg ikke vektlegge og videreformidle, da styrer jeg livet hans, tar fra han fritiden, han har mer enn nok av annet å tenke på i sitt liv. Barnet skal bare få beskjed om at sånn ER det, det blir ikke noe tid til ferie med pappa til sommeren, ikke noe mer å snakke om.
Synd for jenta, hun hadde gledet seg veldig til et par uker med han i sommer også, istedenfor har han valgt det bort, har begynt å se muligheten for at farmor kan feriere med henne. I hans øyne er det det samme, og da skal det bli slik.
Jenta prøver å skjule sin skuffelse, hjertet mitt verker. Hun er så glad i han, så lojal.
11 kommentarer In " Fars store behov "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget.
januar 24th 2007 at 10:30 am
Det er bare så trist, så trist. Har selv vært i samme situasjon som du selv om det for min del er mange år siden. Man prøver å få ting til å fungere for barnets skyld, og må hele tiden være den som skal trøste og forklare når ikke avtaler holdes.
Når min pode ble stor nok til å bestemme selv kuttet han ut faren. Det er selvfølgelig ikke den beste løsningen, men det ble i alle fall resultatet av å stadig bli nedprioritert til fordel for jobb og ny dame.
Føler i alle fall med deg som mamma og håper ting ordner seg for dere!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 24th 2007 at 11:13 am
Jenta prøver å gjøre faren til lags, holde maska overfor han. Og ja, det er trist -HUN er den faren burde hatt fokuset på, men jeg har innsett at det ikke nytter å fortelle noe, han vil ikke ha noen “innblanding” og ønsker å fortsette med sine prioriteringer.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 24th 2007 at 5:27 pm
Det er så trist når barna blir skjøvet til side på den måten. Jeg har en venninne som sliter med det samme.
I tillegg har jeg en venn som blir nektet å se datteren sin, fordi moren ikke vil ha han i livet deres.
Samlivsbrudd kan gjøre folk bitre, men det er ingen unnskyldning for å ladet gå utover barna.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 24th 2007 at 7:49 pm
En skulle jo tro at bitterheten over å bli “forlatt” for flere år siden ikke lenger var så sterk. Han ble sammen med ei annen en stund etter vårt samlivsbrudd, de giftet seg og har nå vært det i over to år. Dessverre for jenta vår er fars kone ikke spesielt glad i barn, vil ikke ha noen selv heller, men elsker derimot lange ferier med mannen helt for seg selv.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 24th 2007 at 7:56 pm
Huff noen skulle hatt en real omgang med juling! Det skal da ikke være noe belastende å ha med seg sin egen datter på ferie!
Nei fysj for en mann! Mangler egentlig ord, dvs det egner seg ikke på trykk….
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 24th 2007 at 9:50 pm
Du må bruke mye av tilværelsen din til å være frustrert.
Jeg har vært der du er nå , riktignok med 3 barn med samme samværsbarn.Jeg var også frustrert helt til jeg skjønte at jeg ikke kunne forandre ham.
Hvis du er så innmari bekymra for ungen(e) dine så må du holde dem hjemme og ikke la far ha samvær.
Ingen rett i dette land henter barna dine hjemme hos deg for å bringe dem til samværsforeldren. Det vet jeg nemlig mye om.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 24th 2007 at 9:50 pm
Belastende.. Det er heller det at å ha med seg et barn på ferie legger begrensninger. Da er det ikke “fri”, ikke mulighet til å koble HELT ut for å kunne lade opp batteriene til alle de månedene med mye jobb som ligger og venter.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 24th 2007 at 9:50 pm
Samme samværsfar skulle det selvfølgelig stå
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 24th 2007 at 10:25 pm
#6 Kommentar fra metteand:
Jeg er ikke bekymret når jenta er sammen med sin far, har aldri vært det. Det jeg derimot har forsøkt, er å få denne faren til se DATTERENS ønsker, hennes behov for litt mer tid sammen med han, pappajente som hun er. Jeg vet godt det ikke er mulig å forandre mannen, men hadde likevel et håp om at han ihvertfall var villig til å prøve en ordning med ørlite mer-samvær over en periode. Når det gjelder hennes sommerferie med han, er det han som avgjør med hvem og hvor, jeg er helt inneforstått med det, men det er frustrerende å se skuffelsene HENNES, sårheten og forsøkene på å være den forståelsesfulle.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 30th 2007 at 1:15 pm
Hvordan er samværet mellom far og datter ellers i året, går det bra eller er det mange helger som må byttes for å passe han?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 30th 2007 at 5:28 pm
Ellers i året har ikke far byttet helger, han har bare avlyst når noe annet har fristet mer. Han ble sur da jeg støttet jenta, da jeg ikke lenger bare sa ok til alle avlysningene. Så det siste året omtrent har han ofte latt henne tilbringe mesteparten av samværshelgen hos farmor istedenfor. Men innimellom har hun hele helgen -dvs 2 døgn, med faren.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende